Benidorm frister til gjentagelse!

Av Aage Georg Sivertsen
(8. desember 2008)

Fire kristiansundere i sjakkens Mekka.
Foto: Torger Strand

Er Spania i ferd med å bli sjakkens Mekka? Her spilles i hvert fall mye sjakk og det satses på store og tunge turneringer. Vårt besøk frister til gjentagelse gjerne hvert år og vi håper at flere i klubben og flere andre norske klubber melder seg på.

Denne turen startet fredag natt 27. november. Vårt fly hadde nemlig avgang 6.30 hvilket betyr at man enten må stå opp ca klokka halv fem eller la være å sove. Undertegnede hadde kjøpt Europas største og mest brutale vekkeur. Det ligner på et romskip og skriker liv i naboen. Dermed var jeg sikret fire timers søvn før avreise. Robin hadde sovet et par timer, mens Anders og Brede visstnok sov nesten som normalt. Vel fremme i Alicante kom Torger Strand med sin limo og snappet oss opp. Dvs Anders hadde en avtale med en sjakkspiller fra Førde, Jørund, og tok bussen sammen med ham. Jørund er profesjonell pokerspiller og av den distré typen. Han hadde først glemt mobilen i flyet. Etter å ha hentet den, kom han i minne at han også hadde glemt PC-en - i flyet. Dermed gikk det noen timer før vi så noe til Anders på hotellet. Slik er det å være støttekontakt… For øvrig er Jørund en absolutt fin fyr som vi hadde det mye moro sammen med.

Første kveld spilte både Anders, Brede og jeg lynsjakk fra klokka 23.00 på kvelden. Lynturneringen gikk elendig for meg og Brede. Den åpnet også dårlig for Anders, men han presterte 6 av 8 hvilket var meget sterkt. Robin gjorde klokt nok i å ta køya tidlig.

Når turneringen startet så viste det seg raskt at Robin Hoem endelig skulle få bevise hvor god han var. Han tapte riktignok første parti, men både i det partiet og de andre partiene, så stod han godt og hadde et godt grep på motstanderen. I hvert parti! Det endte til slutt på fire poeng for Robin, men begge som hadde tapt for Robin var sjeleglad for at Robin bommet i sluttspillet under sterkt tidspress. Det er bare å innse en ting: Robin har et stort talent for sjakk. Han bestemmer selv hvor god han vil bli. Jeg traff GM og sjakkvenn Mihai Suba og han lurte på hvor gammel Robin var. Jeg svarte at han nok er for gammel til å bli helt i toppen, men han konfronterte meg raskt med å si at han selv begynte å spille sjakk når han var 20 år. Robin har vært til stor hjelp og inspirasjon for våre to antatt beste spillere her nede, Brede og Anders. Foran hver spilledag har de preppet og analysert partiene til motstanderne og Robin har kunnskaper om åpningsteori som holder høyt nivå.

Brede fikk vist innimellom - sånn annethvert parti at han har spillestyrke til å slå alle i denne turneringen. Brede er en herlig fyr - både på og utenfor brettet - som kun spiller på vinst og jeg så at flere av partiene var rene sjansespill. Men Brede elsker å fullføre og nekter å spille remis før det kun er to konger igjen på brettet. Det er nok lettere for Brede med sin erfaring å ha denne holdningen enn for eksempel Robin, men du verden for en innstilling. Jeg er selv ikke glad i å ta remis, men må bare innse at på det nivået jeg her har vært med å spille, så er det bedre å si ja til remis, enn å spille noen trekk til og tape. Dette er dog et lite hint til klubbens yngre medlemmer. Ta aldri remis, med mindre du er sikker på å tape. Skal man bli god, så er det eneste rette innstilling.

Anders Olsen gjorde en god turnering, men hadde håpet på noe enda mer. Han spilte gjennomført god sjakk, men manglet det lille ekstra. Det var flere av remispartiene som burde gått i Anders sin favør. Særlig var det ett som han vil ergre seg over noen dager. Der hadde han motstanderen fullstendig i kne, ja han lå nede, men reiste seg og forsvarte seg mesterlig med to bønder under i sluttspill. Anders trodde ikke helt det han var med på, men måtte bare innse at et normalt sett ”lett vunnet sluttspill” ble remis. Dette viser bare hvor vanskelig det kan være å få ballen helt i mål. Anders har likevel en fantastisk positiv energi og etter dette spesielle partiet som burde vært lett gevinst, så hevet Anders hodet; i morgen skal jeg revansjere meg, sa han. Anders har vært med noen titalls ganger og tapt noen slike halvpoeng og helpoeng før. Man vet at etter regn kommer sol. Så det så.

Vi rakk ikke så mye utenom å spille sjakk. Vi fikk både se og prate med noen av verdensstjernene, som er her nede for å spille hurtigsjakk. Det ble litt tid til handlerunde og litt spa, men som reiseleder har det vært en fryd å ha med en så ambisiøs og humørfylt gjeng. Min erfaring med toppidrett er at fokus og viljen til å vinne er vel så viktig som evnen. Mitt inntrykk er at våre tre gutter på tur har et enormt potensiale for å bli gode sjakkspillere. Med mer spillerfaring før denne turneringen, så ville alle tre hatt minst ett poeng ekstra. Det er ingen unnskyldning, men jeg er helt sikker på at det er et faktum. Alle fire, inklusiv meg selv, kan takke Axel for nyttig lærdom og inspirasjon for høsten som har vært. Det er uendelig mye mer å lære, men snøballen har som sagt begynt å rulle.

Sportslig oppsummert så var dette Robins gjennombrudd. Anders og Brede leverte absolutt et godt resultat, men ville gjort en bedre turnering med litt mer spilltrening. Undertegnede startet nok å spille sjakk 35 år for sent, men synes det er vel så morsomt å inspirere andre som å spille selv. Sosialt sett var dette noe å ta vare på. Uansett hvor mye vi ønsker å spille sjakk, er det å holde et godt kameratskap det aller viktigste. En slik tur forsterker det viktigste – et godt samhold.

Med hilsen fra Benidorm