Tøffere enn jeg trodde

Av Aage Georg Sivertsen
(12. desember 2008)

Aage Sivertsen.
Foto: Torger Strand

Dagen før vi skulle starte turneringen, så spør Torger om Robin og jeg ville spille i gruppe A. Robin var ikke i tvil og jeg har alltid syntes det har vært mest givende å spille mot gode spillere. Jeg var likevel litt i tvil og var mentalt forberedt på mange tap.

Jeg møtte 9 spanjoler, dvs. en lot være å møte opp – så det ble ett gratispoeng. I første runde startet jeg mot ”forsiktig” motstand mot Adolfo Plaza (1889). Etter å ha kommet godt ut av åpningen var det lenge veldig jevnt. Jeg prøvde å gi en bonde, som han ikke tok imot og da stillingen var helt låst på dronningfløyen, så begynte jeg å gå på med h4. Remis kunne ikke skje i første parti tenkte jeg. Av 159 deltakere var nesten alle over 2000 i rating, så her måtte jeg smi mens det var litt varmt. I sluttspillet klarte jeg å sperre inne hans dronning, slik at jeg minst vant et tårn. Han fikk fortsatt litt motspill, men 1-0 var en deilig start.

I runde 2 møtte jeg sterkere motstand med sort (2172) og det ble en utrolig spenstig stilling hvor jeg rokerte langt. Ifølge Anders og Robin rene galskapen, men heldigvis ifølge Rybka – et godt valg. Dog var stillingen, i min tidsnød, svært komplisert med mange muligheter og det var litt trist at jeg ikke så en enkel dronningfangst. Motstanderen hadde sitt som han også overså, derfor var halvpoenget veldig greit. Jeg skulle få slite litt med tidskontrollen.

Dette lovet bra, men i tredje runde skulle jeg være litt bråkjekk. Satset og hadde i realiteten tapt partiet tidlig mot en solid motstander.

Jeg revansjelysten. Nå fikk jeg Celaya Tapiz som var ranket som nummer 5 med sine 2292 i rating. Jeg gledet meg storveis og hadde ingenting å tape. Jeg spilte skandinavisk med sort og da han spilte forsiktige d3 i femte trekk, og senere h3 like etterpå øynet jeg håp om å holde stand. Han hadde brukt 5 minutter når jeg hadde brukt en time! Etter hvert måtte han derimot bruke tiden sin og jeg fikk opp en stilling hvor jeg hadde løper og seks bønder, mens han hadde springer og seks bønder. Stillingen var låst, så lenge jeg flyttet min løper og konge korrekt. Etter ca 110 trekk så gadd han ikke mer. Remis og en opptur for meg.

I femte runde stod en mer (for meg) ”normalt” ratet motstander for tur (2147). Det pussige her var at han satte seg ned, startet å hoste kraftig, fortsatte sammenhengende å hoste og jeg lurte på hvor syk fyren var. Etter 6-7 minutter måtte jeg spørre ham om han hadde tenkt å sitte slik hele partiet. Da han beklaget og sa at det var mulig, så måtte jeg foreslå en remis for det var umulig for meg å konsentrere meg – etter 5 trekk. Han hadde lyst å spille videre og vi fortsatte et par timer til hvor jeg var mer ute og gikk enn å sitte ved bordet. Da stillingen var veldig remis tok jeg imot remistilbudet fra hostemannen. Stakkars fyr – men han var veldig hyggelig i alle fall.

I sjette runde skulle jeg få en skikkelig nedtur. Etter å ha kommet veldig godt ut av åpningen med sort i Albins motgambit, greide jeg å sperre inne en løper på a7. Jeg var helt sikker på å vinne dette partiet slik det utviklet seg. Jeg skulle bare hoppe en par-tre ganger med hesten min for å plukke den fortapte offiser. Slik gikk det ikke tross klart overtak – også ifølge Rybka. Han prøvde å få inn en evig sjakk, men jeg endret stillingen fordi jeg måtte prøve å vinne. Da jeg litt senere måtte bytte tårn for to lette, så fikk jeg alt for dårlig tid til å vinne partiet. Jeg var kjempeskuffet, og fikk en lærepenge. Etter at stillingen har endret seg burde jeg forstått at det ikke kunne bli helpoeng og takket ja til remistilbudet. Dog ble jeg ikke noen dårligere sjakkspiller av å spille en halvtime til.

I syvende runde fikk jeg opp en god stilling nok en gang med sort i Skandinavisk mot Alberola Mulet (2173). Jeg var mildt sagt sliten av alle partiene, analysene, lynsjakken som jeg også valgte å være med på tre netter etc. og da jeg syntes å ha fått opp en god stilling benyttet jeg sjansen da han tilbød remis.

I åttende runde fikk Brede alt for lett spill mot meg da jeg overså en taktisk manøver. Brede spilte utrolig godt i dette paritet og det var ingen skam å gi labb. Tvert imot. Brede var nok den beste spilleren jeg spilte mot, kanskje med unntak av ratingkongen i fjerde runde. Det er mulig at også Perez Garcia i runde 3 har stor spillestyrke. Det virket i alle fall slik på meg.

I niende runde stilte ikke min motstander til start. Det var søndag og det er dagen etter lørdag. Mulig andre enn meg hadde behov for en liten fest, hva vet jeg. Synd var det at han ikke stilte fordi vårt team hadde bestemt oss for å vente med party til søndagen og jeg hadde lyst å matche en ny Spanjol på 2185.

Jeg fikk dermed 4 av 9 og er selvsagt mer enn fornøyd. I sin helhet var turneringen tøffere enn jeg trodde. Vi måtte både være fysisk og psykisk forberedt hver dag. For meg var det å spille mot spillere som jeg visste var bedre enn meg selv. Når jeg tok poeng fra 5 av 8 spillere, så var det hver gang en syk deilig opplevelse. En gang burde jeg vunnet og en annen gang burde jeg tapt, men det er dette som er så sprøtt med sjakk. Man vet ikke svaret før den siste feil er tatt. Vi hadde alle muligheten til å ta en eller to fridager og få et halvt poeng for hver slik ”walk over”. Det var det flere som gjorde, men vi ble alle enige om å fullføre. At både Anders og jeg fikk et ekstrapoeng fordi motstanderen ikke stilte opp, er ikke noe å gjøre ved. Skal man vinne må man delta.

I lynsjakken spilte jeg utrolig svakt de to første nettene. Jeg fikk først fire og så tre poeng av 9 runder. Derfor måtte jeg bare være med i siste nattlyn for å sjekke om jeg var en så dårlig lynspiller. Jeg fikk skjerpet meg og fikk 5 av 9. At Brede på samme kveld ikke fikk flere poeng forteller i alle fall at jeg spilte i overkant denne natten. Det hjalp å tenke positivt og prøve på nytt! Lynsjakken foregikk fra klokka 23.00 til 02.30 - ikke helt i min vanlige døgnrytme, men dette var uansett utrolig morsomt.