Runderapport for Anders Olsen

Av Anders Olsen
(10. desember 2008)

Anders Olsen.
Foto: Torger Strand

Turneringen startet rolig og skuffende med seier på walkover.

I runde to hadde jeg hvit mot en spanjol med 2250 i rating. Han spilte semi-slavisk og unngikk de skarpeste variantene og gikk inn i cambridge springs. Jeg følte meg ikke fortrolig med den skarpeste fortsettelsen her, så jeg gikk for 9. Lxf6. Normalt ville jeg spilt cxd som er det mest ambisiøse forsøket. Etter et langt parti hvor jeg kom kvalitet for bonde under fikk jeg en enkel vinststilling i tidsnøden, men klarte ikke å finne det beste så partiet endte remis.

Tredje runde ga sort mot en spiller rundt 2200. Han spilte dobbeltfianchetto i et parti som startet med at jeg forsøkte å få spille semi-slavisk. Også her stod jeg til tap, men da motstanderen min ikke fant det beste, fikk jeg veldig godt spill. Det ble taktisk gjørmebryting hvor jeg ender opp med en fribonde ett steg unna ny dronning. Med 7 sekunder igjen gikk jeg for trekkgjentakelse.

I runde fire ble jeg satt opp mot en FM som tidligere har hatt 2370 i rating men som er på full fart nedover. Jeg spiller avventende i åpningen og kommer ut i grunfeld i forhånd, noe som er svært fordelaktig for hvit. Dessverre ble jeg for utålmodig og sort utligner. Partiet ender med tap etter et katastrofalt trekk.

I runde fem møter jeg den første e4-spilleren. I et lynsjakkparti kvelden før slår jeg ham i russisk etter å ha kommet dårlig ut av åpningen. Jeg bestemte meg derfor for å dra frem et gammelt vinstvåpen, dragen. Da jeg ikke føler meg helt komfortabel med jugoslavisk angrep i annet enn lynsjakk ble det akselerert drage med 8.a5 og 9.a4. Dette fører til noen svekkelser av hvits dronningfløy, men sort ender opp med flest sentrumsbønder som kompensasjon. Nok en gang ender jeg opp med en svært lovende stilling. Jeg får to offiserer for tårn og bonde. Hvit ofrer bonde for aktivitet, men partiet burde være vunnet. Ett unøyaktig trekk i tidsnøden gjør at vi ender opp i et sluttspill, som er vanskelig å vinne. Jeg har to offiserer for tårn, men det er bare en fløy med bønder, så utfallet ble remis.

I runde 6 kommer seieren. Jeg kommer veldig godt ut av åpningen. Etter noen dårlige trekk får sort godt motspill og best stilling. Sort bukker/ofrer kvalitet for en stilling som han trodde han skulle vinne. Partiet ender med at han taper på tid i tapt stilling.

I runde 7 får jeg endelig spille semi-slavisk som sort. Motstanderen min er en FM på 2200 i rating. Han spiller e5-fremstøtet, som for tiden virker å være lovende for sort etter at Anand med sort feide gulvet med Kramnik. Motstanderen min spiller det tvilsomme 13. Sxd4 og jeg får en veldig god stilling. Det hele ender med at jeg får to bønder over i sluttspill, men hvit har satt opp en festningaktig stilling, som ble vanskelig å komme gjennom. Jeg finner etter hvert vinstplanen etter å ha flyttet tårnet rundt hele brettet for å få ekstra tid. At jeg ikke vinner dette partiet er helt uforståelig.

Åttende runde ble turneringens svakeste. Med hvit spiller jeg bajonettangrepet mot sorts kongeinder. Jeg blandet to varianter og stod til tap. I tapt stilling får jeg sjansen til å ofre to offiserer for tårn og to bønder. Stillingen som da hadde oppstått ville vært komfortabel for min del. At jeg ikke velger å endre spillets gang i elendig stilling viser dårlig dømmekraft.

Runde 9 begynte som skandinavisk og endte opp som noe som ikke har noe navn. Jeg balanserer på kanten av stupet, men har ressurser til å komplisere stillingen. Partiet ender med at motstanderen min må ta evig sjakk.

Samlet sett er jeg veldig fornøyd med spillet selv om uttellingen ikke ble som den burde. Dette var gjennomgangstema for Robin også. Jeg sitter igjen med følelsen av at vi forspilte sjanser i de fleste parti. Kombinasjonen med merkelig betenkningstid og lite spilletrening må ta litt av skylden for at det ikke ble flere vinster.