Min turnering

Av Brede Kvisvik
(11. desember 2008)

Brede Kvisvik.
Foto: Roger Hojem

Benidorm 2008 var min første turnering siden jeg spilte to turneringer i Buenos Aires for ett år siden. Heldigvis for meg var dette også en turnering som ble spilt med FIDEs betenkningstid, så jeg hadde litt erfaring fra før. I første runde møtte jeg en tysker med rating rundt 2260, der jeg hadde hvit. Det ble en tøff start, for jeg fikk ikke noe ut av åpningen, og valgte å gå inn i et tapt sluttspill. Min motstander spilte ikke optimalt, men det var nok til å dra i land helpoenget. Jeg fikk revansj dagen etter, da jeg slo han i lynsjakken der jeg endte på 5.plass til slutt. Det gav en fin premie på 130 euro! Disse pengene tapte jeg neste natt da Jørund Berstad og jeg deltok i en pokerturnering på det lokale casinoet.

Jeg var naturlig nok klar til å revansjere førsterundetapet, og hadde fått god selvtillit etter den gode lynturneringen tidligere på dagen. Jeg møtte en rumener med rundt 1900 i rating, og jeg fant senere ut at han hadde endt på andreplass i den samme lynturneringen. Han spilte raskt, og jeg ble med mine sorte brikker sakte nedspilt. I det avgjørende øyeblikket overså han vinsttrekket og samtidig gikk ut av en remisvariant. Selv om jeg hadde bonde under, fikk jeg en farlig fribonde i a-linjen som jeg utnyttet til det fulle. Jeg byttet av til et vanskelig dronningsluttspill som jeg omsider vant. Det var en heldig seier, og jeg følte at jeg hadde til gode å spille et bra parti.

I runde tre hadde jeg igjen hvit der jeg møtte en sterk FM. Det var deilig å være på vinnersporet, selv om jeg hadde spilt dårlig hittil. Jeg forberedte meg på fransk, og han gikk inn i en tvilsom variant der han ofrer offiser for tre bønder. Jeg hadde ikke sett over denne varianten så nøye, og dermed kom det tidlig en unøyaktighet som han utnyttet nydelig ved å ofre enda en bonde. Han presset meg bakpå, men det var tydelig at stillingen som oppstod var ny for han også. Han trådte feil, og med et nøyaktig trekk jeg var veldig fornøyd med, fikk jeg initiativet. Resten var plankekjøring etter at jeg byttet ned til et sluttspill der jeg kunne plukke en og en bonde.

Runde fire ble et morsomt parti med veldig mange taktiske muligheter. Etter en sicilianer der han ga løperen sin på c6, fikk jeg muligheten til å åpne opp stillingen min for løperne mine. Dette gjorde at kongen min måtte stå i sentrum i noen trekk mens han fikk presset meg med begge tårnene i g- og f-linja. Han lot blant annet løperen sin stå i slag i mange trekk uten at jeg kunne ta den. Etter at jeg byttet et tårn, følte jeg at stillingen passet løperparet mitt bedre. På slutten av partiet hadde jeg først mulighet til å gå inn i et sluttspill med store vinstsjanser, men misset det avgjørende trekket. Jeg gjorde ikke dette, og ble stående dårlig. Etter å ha byttet det siste tårnet gav han meg mulighet til å gå inn i et sluttspill med ulik fargede løpere, men nok en gang overså jeg det avgjørende trekket. Dermed tapte jeg nok en gang et sluttspill der jeg skulle holdt remisen. Etter fire runder hadde jeg altså to av fire poeng, men jeg følte jeg hadde mye mer inne. Typisk for en spiller uten spilletrening.

Dagen etter møtte jeg nok en sterk FM fra Colombia. Jeg gjorde en dum feil i åpningen, og han straffet meg med en gang. Jeg måtte kjempe meg inn i partiet igjen, og ble stående best. Etter noen unøyaktige trekk fra begge parter vant jeg en bonde på b7 som gjorde at c-bonden min ble til en farlig fribonde. Han fant ikke det rette forsvaret og gikk etter dette raskt ned. Han var naturlig nok veldig skuffet rett etter partiet, men vi snakket mye sammen i dagene som kom. Han var veldig hyggelig og jeg ble invitert til å ta meg en tur til hjembyen hans, Bogota.

Det ble to tap i de påfølgende rundene, der jeg spilte ganske uinspirert hele veien. Jeg hadde nok remis i runde syv, men valgte å spille på vinst i en tvilsom stilling. Jeg ble straffet for mitt dårlige spill ved at jeg møtte Aage i nest siste runde. Det er alltid kjedelig å spille mot nordmenn i slike turneringer, spesielt mot spillere jeg kjenner godt. Vi ble enige om å spille partiet helt til en av oss vant, og det gjorde jeg til slutt. Jeg spilte veldig godt, og fikk inn en fin variant der jeg vant minst bonde. Jeg merket nå godt alle lynturneringene jeg hadde vært med på, og var ganske klar for siste runde.

Jeg møtte spilleren som var femterangert, som Aage hadde spilt remis mot noen runder før. Han var kjent for å spille utrolig kjapt uten å tenke noe særlig. Jeg fikk inn en fin variant mot hans noe tvilsomme åpning, og fikk raskt en god stilling. Jeg synes selv dette var mitt beste parti under hele turneringen og fikk et utrolig farlig angrep. Jeg ofret en bonde han ikke tok, og stod da helt overlegent. Etter noen trekk til kunne jeg innkassere en kvalitet, samtidig som jeg hadde en farlig fribonde. Da han innså at bonden min kom til å gå helt inn, gav han opp.

Alt i alt gjorde jeg en grei turnering med fem seire og fire tap. Jeg føler jeg har mer inne, men fikk fart på brikkene mot slutten. Mye av spillet mitt tidlig i turneringen var preget av at jeg mangler spilletrening. Utenom det sjakklige hadde vi en kjempetur. Torger inviterte oss hjem på en koselig lunsj en av de første dagene, og vi hadde mange solfylte dager med nydelig utsikt ut mot Middelhavet. Dette er en god turnering som anbefales på det sterkeste.