 |
|
Spillet til Brede imponerte voldsomt. Foto: Axel Smith |
Arrangørens hjemmeside.
Resultater.
Norgesmesterskapet i lynsjakk.
Bare nesten i NM
NM i Fredrikstad 2010 skulle bli
mitt første NM siden 2005, da jeg spilte i klasse Mester for første gang. Etter
en sterk prestasjon i Eliteserien i vår gikk jeg inn i NM-uken med god
selvtillit, da jeg fikk vist at jeg kan holde et bra nivå over tid. Etter to
runder stod jeg med to poeng etter seier mot blant andre Tom R. Evensen fra
Trondheims. Dette ble et langt sluttspill der jeg gradvis spilte opp en vinnende
fordel opp mot trekk 70., for så å bukke bort hele stillingen i trekk 73. Jeg
spilte videre med bonde og tårn mot tårn til tross for at stillingen var remis
ved korrekt spill. Dette ble belønnet ved at Tom R. bukket tilbake i trekk 79.
og måtte gi opp få trekk senere.
I runde 3. møtte jeg Lars Hjelmås, som senere skulle vinne klassen fortjent.
Hjelmås er en forutsigbar spiller som har sine favorittsystemer, og som
forventet dukket firbondeangrepet i kongeindisk opp på brettet. Jeg var godt
forberedt og etter 14 trekk hadde vi en dynamisk stilling med sjanser for begge
parter. Hjelmås er livsfarlig hvis han får initiativet, og i trekk 17. kom
bondeofferet jeg ventet på. Hvordan skal man forsvare seg mot en slik spiller?
Der og da vektet jeg tre forskjellige løsninger til problemet: 1. Ta bonden og
forsvare meg passivt. 2. Gi bonden tilbake og få tilbake den dynamiske
likevekten. 3. Ofre offiser for tre bønder og initiativ. Jeg valgte løsning
nummer to og klarte ikke å løse problemene som oppstod i partiet. Hjelmås fikk
et kraftig initiativ som endte i matt i 37 trekk. I analysene etter partiet fant
vi mange forsvarsressurser for sort, men i en slik stilling er det ofte
forsvareren som bukker under. Selv om de tre valgene jeg stod ovenfor objektivt
var likeverdige, var det psykologisk riktig av meg å velge løsning 3. Hadde jeg
ofret en offiser for tre bønder, ville jeg tilrevet meg initiativet og snudd
hele partiet på hodet. Angriperen må plutselig forsvare seg, og det er hele
tiden han som kan tråkke feil på den smale sti til fordel. Dette, og partiet mot
Moen, var de jeg lærte mest av under NM.
I neste runde hadde jeg hvit mot Johannes Høie, og måtte vinne for ikke å bli
hektet av teten. Jeg hadde preppet mot dragen, noe som viste seg å være
bortkastet da Høie hadde spilt najdorf de siste 15 årene. Vi kom inn i poisoned
pawn-varianten, og i trekk 10. valgte jeg å spille f5. Jeg hadde sett gjennom
Kasparov sin glimrende DVD om temaet for over et år siden, og jeg husket de
forskjellige planene og at mange varianter leder til remis ved trekkgjentagelse.
Jeg klarte så å blande trekkrekkefølgen slik at vi gikk ut av terorien i trekk
14. Høie var tydelig misfornøyd med at han ikke klarte å utnytte dette og gikk
inn i teorien igjen i trekk 16. Jeg mente vi nå var inne i teorien igjen, men
klarte ikke å finne riktig fortsettelse. Etter trekk 20. hadde jeg ofret offiser
og to bønder i en stilling som avvek litt fra teorien. I disse stillingene
utgjør dette et hav, da sort står ovenfor det ubehagelige valget mellom flere
forsvarsplaner, og selv om han finner den beste fortsettelsen er stillingen i
såpass ubalanse at det er lett for et menneske å trå feil. Min motstander gikk
feil direkte, og endte raskt kvalitet under. Stillingen var fortsatt uhyre
komplisert, men Høie hadde allerede gitt opp mentalt og gikk inn i et mattnett
mot trekk 40.
I neste parti hadde jeg sort mot Håkon Strand, en ganske fersk spiller med en
kometliknende karriere. Jeg spilte akselerert drage, en åpning jeg har hatt mye
suksess med det siste året. Etter å ha presset på i et litt bedre sluttspill
vant jeg bonde i trekk 58. Stand hadde forsvart seg heroisk hele partiet og
hadde remisen innen rekkevidde på tross av min merbonde. Og kanskje begynte han
å slappe av, for i trekk 63. bukket han grovt. Jeg så den enkle varianten som
ville vunnet partiet, men av en eller annen grunn spilte jeg noe annet som raskt
ledet partiet mot remis.
Runde 6 skulle vise seg å bli en skikkelig rysare. Jeg lå fortsatt ett poeng bak
ledende Hjelmås men møtte nå Ludy Sousa på andreplass. Jeg ville overraske han
med å spille 1.d4 og gå inn i firbondevarianten i kongeindisk. Dette endte med
at han overrasket meg tilbake med å spille benoni, en åpning jeg sitter med
meget lite kunnskap om. Sort utliknet lekende lett etter åpningen, og etter 23
trekk lå det an til å bli poengdeling ved trekkgjentagelse. Jeg valgte å unngå
dette og kom inn i en skarp stilling der jeg hadde kvalitet mot to bønder, men
der en ny bonde raskt falt og sort hadde klar fordel. I trekk 52. valgte Ludy å
ta enda en bonde, og jeg var klar til å gi opp da jeg fant det smått fantastiske
33.Tf3, som snur hele partiet. Plutselig hadde jeg offiser for to bønder og
klarte å lose seieren i havn 12 trekk senere.
I runde 7 møtte jeg Ole Christian Moen og dette partiet skulle bli helt
avgjørende for det endelige resultatet. Nok en gang spilte jeg akselerert drage,
og mot Moens slappe 5.c3 fikk jeg stor fordel etter åpningen. Etter trekk 18.
avviklet jeg til et fordelaktig sluttspill med bonde over der Moen hadde litt
motspill takket være løperparet sitt. De neste 40. trekkene skulle bli de mest
frustrerende jeg har spilt på mange år, der jeg klarte å spille bort hele
fordelen fram mot trekk 50. Her kunne jeg ha gått inn i en ganske fascinerende
remisvariant, men jeg hadde fortsatt blod på tann. Jeg overspilte stillingen og
innså trekket etter at partiet ikke lenger var til å redde. Det var en meget
skuffet mann som gav opp i trekk 39.
Da jeg heller ikke klarte å konvertere min ekstra bonde i neste parti mot
Joachim Solberg, var det klart for det etterlengtede oppgjøret Kvisvik-David
under de verste omstendigheter. Begge måtte vinne for å få en god
sluttplassering og det påvirket dessverre spillet negativt. Edwin hadde et halvt
poeng mer enn meg før siste runde og hadde en teoretisk sjanse til å rykke opp.
Vi har etter hvert lært hverandre å kjenne godt og begge kjenner hverandres
åpninger og favorittvarianter. Det var derfor ingen overraskelse at det oppstod
fransk med en liten hjemmesnekret tvist fra Edwin sin side. Jeg kom godt ut av
åpningen, og fant en interessant variant der jeg ofret to bønder for
initiativet. Det kom nå en periode der begge spillere gjorde unøyaktige trekk
før Edwin kunne få vinnende fordel med 30.Dg5! Edwin hadde sett dette, men
spilte det uforståelige 30.Dd7, som bringer hvit tilbake i partiet etter 31.Dh5!
i stillingen som oppstod hadde hvit en mikroskopisk fordel, og remis var det
mest sannsynlige resultatet. Jeg trodde jeg stod til vinst i varianten jeg
spilte da Edwin fant det utrolige 34.Dg7!!, som vinner i alle varianter. Etter
noen timers spenning gikk de siste resultatene Edwins vei, og han knep
andreplassen foran Ole Christian Moen noen få kvalitetspoeng. Jeg endte tilslutt
på 5 poeng og 10.plass.
Jeg er alt i alt fornøyd med innsatsen under årets NM, selv om det ble bare
nesten for min del. For å gjøre det enda bedre neste år er det flere områder jeg
må jobbe med, og det var spesielt sluttspillteknikken min som tapte de fleste
poengene for meg. Med litt mer spilling og trening skal jeg hevde meg i toppen
også neste år. Det blir spennende å følge Edwins etterlengtede debut i Eliten,
og jeg håper vi blir flere kristiansundere som spiller neste år.
Brede Kvisvik, 3.8.2010
|
Landsturneringen ble i år
avholdt i Kongstenhallen i Fredrikstad fra 3.-10. juli.
KSK stilte med følgende spillere:
Vegard Simensen i Junior A
Øyvind Hoem Vaseng i Kadett B
Audun Hoem i klasse 4
Brede Alexander Kvisvik og
Edwin David i klasse Mester
Sterke prestasjoner av samtlige KSK’ere i årets Landsturnering! Både
undertegnede og Øyvind Hoem Vaseng tok sølv i sine klasser. Øyvind er et enormt
talent og kan bli virkelig
god hvis han blir godt tatt vare på. 7.5 av 9 er et gigaresultat. Klubben bør
legge forholdene godt til rette for Øyvind og de andre håpefulle, unge. De andre
gjorde også en
kanoninnsats:
Vegard imponerte stort mot sterk motstand i Junior A. Han var desidert lavest
ratet, men gjorde en kjempeprestasjon med blant annet seier mot Øystein Aagedal
Skage (1981) og
remis mot stortalentet Pål Andreas Hansen (2045). 3 poeng ble det til slutt på
Vegard og fantastiske 146 i ratingfremgang! Snakket en del med Vegard underveis
og han har
selvtillit og er enormt engasjert i sjakk. Potensialet til å få en toppspiller
ut av Vegard er definitivt til stede. Vegard vant også
lynsjakken i klasse 3,
utrolig bra gjort,
gratulerer! Fikk dessverre ikke fulgt Vegard, Øyvind og Audun så mye under
partiene, men resultatene taler for seg selv. :-)
Audun stilte i klasse 4 og fikk med seg respektable 5 poeng og 69 ratingpoeng,
meget bra gjort. Han har nok også mer inne vil jeg tro!
Spillet til Brede imponerte meg voldsomt. Etter de første rundene trodde jeg han
skulle cruise inn til eliteplass. Så enormt godt spilte Brede og presset saften
ut av
motstanderne sine så vel som angrep dem helhjertig. Brede fikk etter hvert
utrolig dårlig betalt for sitt gode spill og satte bort en vinst mot bl.a. Ole
Christian Moen.
Stillingen var deretter remis, men Brede gikk for seier og tapte dessverre.
Brede var også uheldig mot meg i siste runde, der stillingen var lik på slutten,
men Brede gikk igjen
for seier da remis ikke ville ha gagnet ham, og han overså en grusom binding. Brede
endte opp med ”bare” 5 poeng og 10 plass, han fortjente så mye bedre. Sjelden
sett noen få så
dårlig betalt for så godt spill.
For min egen del var jeg meget rusten i starten av turneringen. Så nesten
ingenting og kunne fort tapt i første runde. Fikk etter hvert spilt meg varm og
med en god porsjon flyt
underveis holdt det til 6.5 og eliteplass neste år. :-) Det blir spennende og
utfordrende og gir motivasjon til å satse hardere på sjakken fremover.
Litt skuffende var det kanskje at det var så få KSK’ere som deltok, men regner
med at vi stiller mye sterkere neste år. Håper inderlig mange kan stille neste
år. Vi vil ha
medaljemuligheter i mange klasser!
Edwin David, 25.7.2010