Kristiansund Sjakklubb

ksk - stiftet 1917

Landsturneringen 2009

4. til 12. juli

Arrangørens hjemmeside.
Resultater.
Norgesmesterskapet i lynsjakk.
 

 

Anders Olsen.
Foto: Roger Hojem
Bergen!

Jeg ankom det som må sies å være Norges fineste by tidlig fredag 3. juli. Flyturen nedover bekreftet det jeg fryktet; det var bare i Kristiansund det var overskyet. I Bergen var det 30 grader og ikke et eneste vindpust. Det høres kanskje flott ut, men det er langt fra ideelle forhold for lange sjakkpartier. Etter å ha innfunnet meg på hotellet ble jeg oppringt av en gammel kjenning fra sjakkturneringer, Jørund Berstad. Vi bestemte oss for å få med oss en simultan med Simen Agdestein som ble spilt på Torgalmenningen, men endte opp med å søke tilflukt på hotellet hvor luften var kondisjonert til en viss grad. Planen for kvelden var å spille NM i cafesjakk; noe jeg lenge har hatt lyst til å få med meg. Cafesjakken var morsom nok, og pga Landsturneringen ble det satt ny deltakerrekord. Jeg startet bra med 2.5 av 3. Det halve poenget jeg avga var til han som senere ble juniornorgesmester. I fjerde runde bukket jeg matt da jeg valgte å spille litt for posisjonelt da jeg heller burde plukket de fleste bøndene til motstanderen. Da det ikke var realistisk med en topplassering gikk jeg ned uten særlig kamp i sisterunden. Ingen stor turnering med andre ord.

Runde 1
I første runde møtte jeg topprangerte Harald Borchgrevink. Harald er en spiller jeg tror jeg aldri har tatt et halvpoeng mot, så jeg anså ikke dette som en spesielt heldig start. Jeg feiget ut og spilte 1.Sf3 fremfor det jeg hadde forberedt; 1.e4. Vi endte opp i hedgehog. Jeg syntes jeg hadde en solid stilling, men undervurderte bondeofferet b5. b5 er et tematisk brudd og sort utligner ofte hvis han får gjennomført dette. Jeg tok imot offeret, noe som viste seg å være tvilsomt.

Runde 2
Så stod Verdals Kjell Arne Lilleløkken. Mot ham er statistikken langt bedre. Jeg kan ikke huske å ha avgitt poeng mot ham tidligere; verken i lyn-, hurtig-, eller langsjakk. Lilleløkken spilte en slags fluid dutch i forhånd og jeg var veldig fornøyd med stillingen jeg fikk. Min motstander hadde dessverre langt bedre stillingsforståelse i denne typen stillinger. Han ofrer bonde og jeg tror jeg står en sunn bonde over. Dette viste seg å være helt feilaktig vurdert av meg. Etter partiet mente Lilleløkken at jeg bare skulle gi tilbake bonden, noe også Rybka bekreftet senere. Morsomt var det også at flere av variantene Lilleløkken foreslo etter partiet også var førstevalget til Rybka. Dette partiet ble rett og slett veldig lærerikt.

Runde 3
Med null poeng på to runder måtte jeg gå for vinst med hvit i dette partiet. Jeg møter Toan Pham. Pham er en spiller som har deltatt i samme turneringer som meg tidligere uten at vi har møttes. Jeg ante ikke hva som ventet meg. Jeg stolte på åpningsrepertoaret mitt og slappet av på kvelden fremfor å forberede meg. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort. Pham dro frem en variant i spansk jeg så vidt kjente til. Stillingen endte opp i en slags benonistruktur. Dette er vanlig i flere spanskvarianter, som f.eks i Breyer. Forskjellen her var at han ikke har svekket seg på kongefløyen, mens jeg hadde bedre sentrumskontroll enn man har i Breyer. Jeg kjørte på med et kongeangrep. Jeg var veldig usikker på hvorvidt det ville bære frukter, men seier ble det etter en litt morsom avvikling til sluttspill.

Runde 4
Nok en gang ble det en høyt rangert spiller. Trond Thorstensen har jeg møtt med sort tidligere, i eliteserien. Da vant jeg etter å ha utlignet greit mot hans Torresystem. Denne gangen spilte han mer ambisiøst; 4.a3 mot dronningindisk. Jeg har ganske god score i denne varianten, men gikk ned etter en taktisk overseelse.

Runde 5
Dette partiet burde jeg ha vunnet greit. Jeg kom inn i en av mine hovedforberedelser som hvit mot caro-kann. Sort kjemper godt og står på et tidspunkt best med tre offiserer for dronningen. Jeg ofrer kvalitet og bonde for å få vekk hans sterkeste offiser, og han må senere gi en offiser på en av mine bønder. Det oppstår en enkel festning og vi tar remis.

Runde 6
Sort mot Morten Lilleøren. På dette tidspunktet var jeg såpass misfornøyd med mine sortåpninger at jeg i utgangspunktet var fornøyd med remis. Lilleøren tilbyr remis etter sitt 11. trekk og jeg tar imot.

Runde 7
Hvit mot Alexander Flaata. Jeg spiller Lb5-varianten i grand-prix-angrepet i siciliansk. Jeg får en materiell lik, men strategisk vunnet, stilling etter 6(!) trekk. Først ryker det en bonde, og fremfor å vente på den sikre død velger Flaata å kaste alt han har i angrep. På et tidspunkt hadde jeg kvalitet og 4 bønder over. Etter at jeg ofret kvaliteten tilbake var det ingen fare for å bli svindlet. 1-0.

Runde 8
Her kom jeg så godt ut av åpningen som det er mulig å gjøre uten at motstanderen bukker stort. Strategisk er stillingen så vunnet at bare undertegnede kan rote den bort. På et tidspunkt har jeg to bønder over. Dette er til alt overmål en gardert fribonde på 3.-raden og dens oppdekker på e4. I tillegg sperrer bøndene inn hans løper på f1. Jeg avvikler til stadig vanskeligere sluttspill og til slutt ble det så vanskelig at jeg ikke så det som sannsynlig å kunne vinne.

Runde 9
I 9. runde møter jeg en spiller som har hatt stor fremgang det siste året; Vegard Koi Gandrud. I 2008 stod han oppført med 1800 i rating, nå har han 2150. Jeg er ikke sikker på om han er junior, men han er ikke gamle karen. Jeg står trolig bedre etter åpningen. Nok en gang ble det Grand-prix, men han kjenner denne stillingstypen godt. Jeg lar ham vinne en bonde mot at jeg får en veldig aktiv løper plantet i sentrum. Med tanke på at vi har ulikefargede løpere, så anser jeg det ikke som sannsynlig at jeg på noe tidspunkt var i tapsfare. Remis ble det, iallfall.


Konklusjon
4 av 9 og en ratingfremgang på 1 poeng tilsier at jeg ikke gjorde en kjempeturnering. Men jeg er relativt fornøyd. Første gang jeg spilte i klasse 1 fikk jeg like mange poeng etter en dårlig start også den gangen. Jeg merket at det var langt større forskjell på klasse 1 og mester enn jeg trodde i utgangspunktet. Ingen av vinstpartiene mine var på under 50 trekk, og det var knallhard kamp stort sett hver runde.

Hilsen Anders Olsen, 13.7.2009

 

Utskriftsvennlig versjon

Teknisk ansvarlig